Kunstnergruppen FEM.
Foto Yumiko Ashley-
AKKURAT NÅ
Tekst av Jens Kristian Larsen, Førsteamanuensis Institutt for filosofi og religionsvitenskap
Uttrykket framhever nåets øyeblikkskarakter. «Akkurat» angir at «nå» ikke skal forstås vagt, som «nåtid, i all alminnelighet». Det betyr det øyeblikket som finner sted presis nå, og i samme øyeblikk er borte: noe flyktig som konstant unnslipper oss og passerer ubemerket forbi hvis vi ikke riktig er nærværende eller til stede. En annen måte å nærme seg dette «nå» på er gjennom uttrykker «her og nå». Sier vi at noe skjer «her og nå», er det ofte med en skjult oppfordring til andre om å være til stede i nået, å «være der». Uttrykket «akkurat nå» fremhever øyeblikket som unikt tidsintervall, mens «her og nå» framhever dets romslige dimensjon: «Nå», bruktemfatisk, viser til nærvær, i tid og rom.
Men hva vil det si at noe skjer «akkurat nå»? Hva er et nå i det hele tatt? Og hva vil det si å være nærværende eller til stede i nået? Dyr hevdes ofte å leve helt i nået fordi de ikke erfarer fortid og framtid slik vi gjør. «Betrakt dyreflokken», skriver Nietzsche, «som gresser foran deg: den vet ikke hva i går, hva i dag, er, men hopper omkring, spiser, hviler, fordøyer, hopper omkring igjen, og således fra morgen til natt og fra dag til dag, bundet ... til øyeblikket og derfor hverken tungsindig eller plaget av kjedsomhet». Vi blir misunnelige, hevder Nietzsche, fordi vi ønsker å leve lykkelig slik vi innbilder oss at dyret gjør. Og så allikevel ikke – for vi ønsker ikke egentlig å leve som dyret og vi er heller ikke i stand til det. For oss erfortiden uløselig en del av livene våre og vår erfaring av nåtiden er preget averindring og historie. Og strengt tatt kan det hevdes at dyr aldri lever i nået. Hva som skjer «akkurat nå»forstår vi ut ifra dets motsetninger. Kun for den som kan være fortapt i minner omfortiden eller i dagdrømmer om framtiden er det å merke seg hva som skjer «akkurat nå» en oppgave eller et ideal. Samtidig forstår vi mennesker alltid nået ut ifra en tidsmessig horisont: minner om fortiden og anelser om framtiden som farger forståelsen vår av det vi ser. Kuttes forbindelsen mellom nåtid, fortid ogframtid, forvandles det som skjer akkurat nå til meningsløse og kaotiske hendelser, og blikket som rettes mot det blir matt og øyet blindt.
Akkurat nå har du trådt inn i et rom der en skulptur utformet i hønsenetting dominerer rommet. Eller er det lyset og mørket som spiller rundt skulpturen somer det mest iøynefallende? Eller kanskje er det avgjørende skyggerissene som skulpturen danner på veggene i møtet med lyset? Hvordan kan dette verket forstås som «akkurat nå»? Symboliserer formen skulpturen danner – en flommende sirkel i bevegelse – nået? Et bølgende punkt som omgir oss, flyktig og i konstant bevegelse, som et «noe» man kan stå innenforog se ut fra? Da er kanskje skyggene på vegg, tak og loft ment å illustrere fortid og framtid, «ting» vi bare kan ane og må se i lys av nåtiden? Eller kanskje er opplevelsen av skulpturen i sin helhet – formen, bevegelsen, spillet av skygger i de opplyste flekkene som glinser og skinner i kontrasten til det omkringliggende mørket – det som er «akkurat nå»? Kanskje er nået ikke et punkt, men noe somstrekker seg ut over seg selv, peker mot fortid og framtid, og kun kan forstås i lys av disse? Hvis du nærmer deg skulpturen, vil du se at den ikke bare er formet av hønsenetting. Den er sydd sammen flere steder. Slik har de fem kunstnerne vevd seg selv inn i skulpturen og formet den gjennom felles arbeid. Sett på nært holdoppfordrer skulpturen oss til å utforske dens strukturer og former. Hva betyr de sammensydde områdene? At det vi tenker på som «akkurat nå» er sammenstykket av ulike elementer og frambragt av oss selv? Kanskje «akkurat nå» først skapes ifellesskap? Eller kanskje er poenget at nået er merket av fortiden, slik en kropp kan ha arr etter tidligere sår? At nået bærer vitne om det som har hendt og kan oppfordre oss til ikke å glemme?Prøv å gå inn i midten av skulpturen. Det krever en innsats. Kanskje du må bukke deg ned? Er poenget at det alltid er en jobb å bevege seg inn i «nået»? Og hva med din egen skygge? Fanges kroppen din av lyset, blir skyggen din en del av kunstverket. Bærer du din egen fortid og dine forventninger med inn i «akkurat nå»? Og hva betyr hønsenettingen? Er nået noe som kan fange oss? Eller kanskje er nettet en beskyttelse, noe gjennomsiktig som lar deg se ut, men som også forhindrer noe i å trenge inn? Kan for stort fokus på nået stå i veien for, eller utelukke fortid og framtid for mye? Kanskje «akkurat nå» er noe vi trenger å jobbe med for å komme inn i på rett måte, slik at det både åpner riktig perspektiv på fortid og framtid, og beskytter oss fra å fortape oss i dem?
